Innemiljø og helse
av Roald Bolle
overlege Regionsykehuset i Tromsø

Begrepet "inneklima" har kommet inn i dagligspråket vårt de senere år. Folk legger nok ganske ulikt innhold i begrepet. Ofte blir det fokusert på ventilasjon og ikke minst ventilasjons-anlegg. Men luftskiftet er bare en av mange faktorer, selv om det er veldig viktig. Det skal faktisk ikke alltid så mye til for å forbedre inneklimaet. I mange tilfeller kan det til og med skapes et godt inneklima med enkle midler. Særlig viktig er det å være oppmerksom på hva vi selv kan gjøre med forhold som er knyttet til luftkvalitet, fukt og temperatur.

Hva er inneklima?
Inneklima er en del av vårt innemiljø, som igjen står i vekselvirkning med utemiljøet/uteklimaet.

Fig 1:

Det termiske miljø
Det atmosfæriske miljø
Det aukustiske miljø
Det aktiniske miljø
Det mekaniske miljø


Fig. 1 viser hva som ligger i begrepet ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO). Temperaturforhold (termisk miljø), en rekke faktorer i luften (atmosfærisk miljø), lyd (akustisk miljø), lys og stråling (aktinisk miljø) og forhold knyttet til måten å arbeide på, sitte på osv. (mekanisk miljø) er relatert til helse hos mennesker. Husk at de fleste av oss oppholder oss minst 80-90 % innendørs! I tillegg kan vi jo ta med det som har å gjøre med form, farge, i det hele tatt trivselsfaktorer på hjem og arbeidsplass, estetisk og psykososialt miljø, og derved få med "alt". Vi skjønner at det innendørs er mange muligheter for at helsa vår skal bli påvirket, både av lufta og andre forhold (støy, dårlig lys, triste omgivelser, sint sjef osv.).

Innelufta er forurenset uteluft: Utelufta er vanligvis renest! Den kommer inn og blir innendørs tilsatt en rekke stoffer. Særlig uheldig blir det når utelufta er uren. Har vi huset eller arbeidsplassen vår i sterkt trafikkerte områder, puster vi inn veistøv med asfaltpartikler i tillegg til det som tilføres lufta innendørs.

Fig 2. Samvirkende belastninger

Kjemisk: Aminer, Isocyanater, Styren, Toulen, Nitrogendioksid, Ozon, Formaldehyd, Bladglans, Hårspray, Lim, Lakk, Insektgift, Tungmetaller.
Psykisk: Psykiske og psykososiale faktorer.
Fysisk: Varme, Kulde, Trekk, Fuktighet, El. magn., Ioner, Radon.
Biologisk: Muggsopp, Midd, Støv, Pollen, Mat, Bakterier, Virus, Parasitter.


Helseplager av dårlig inneklima og folks ulike toleranse
Det viktigste å vite når en skal prøve å forstå sammenhengen mellom faktorer i innemiljøet og helse, er at kroppen vår har en slags toleransegrense som ikke kan overskrides før kroppen melder ifra. Det er illustrert i fig. 2. «Når tønna er full, renner den over»! Da begynner det å renne fra øyne og nese, slime i bronkier, huden kjennes tørr og klør, eller det går ut over allmenntilstanden. Hodet kan verke og trøttheten kan melde seg. Nå er det slik at alle disse symptomene oftest skyldes helt andre årsaker enn dårlig inneklima, og oftest er slike plager uskyldige. Men opphopning av denne type symptomer hos flere arbeidstakere på en arbeidsplass eller hos flere barn i skole og barnehage, kan nettopp tyde på dårlig inneklima. Begrepet "inneklima-syken" og "syke hus" har da vært brukt.

Små barn, gamle og syke har mindre "tønne" enn friske voksne. Er "tønna" mindre, renner det fortere over. Og det er verdt å legge seg på minnet at inneklimaet langs gulvet - og det er der de små barna leker - kan være helt annerledes enn der de voksne sitter og står og puster!
Allergikere, med sin generelle overfølsomhet, er gjerne de som først får plager når inneklimaet blir dårlig. Dessuten kan allergien være knyttet så sterkt til en spesiell substans, at det skal svært lite til av denne substansen før allergikeren får plager. Men det er ikke bare allergikere som kan få plager i et dårlig innemiljø, det kan vi alle.

Du kan selv påvirke luftkvaliteten
Se på tønna (fig. 2). Der ser du hva som ofte befinner seg i den lufta du puster inn. Alle faktorer av betydning får ikke plass på figuren. Ditt hus eller arbeidsplass kan inneholde spesielle stoffer som du har i "tønna di" eller barnet ditt har i "tønna si". Tobakksrøyken ser du ikke når den har lagt seg, men flere av de omtrent 3000 partiklene som finnes i tobakksrøyken virker på helsa til den som røyker aktivt og den som puster inn tobakkspartikler indirekte. Og partiklene blir igjen i klær, hår, tekstiler og støv. Støv og lo som flyger omkring inneholder skadelige partikler fra tobakksrøyk hvis det røykes i rommet, i tillegg til alle andre blindpassasjerer som klamrer seg til "flyet" og som vi puster inn. Derfor er fagfolkene som arbeider med inneklima og helse skjønt enige om dette: Det er meningsløst å sette igang kostnadskrevende tiltak i et innemiljø for å bedre inneklimaet før tobakksrøyken forsvinner innendørs. Høy "hyllefaktor" og høy "loddenfaktor" skaper dårligere inneklima. Det første henspeiler på åpne hyller og horisontale flater som samler støv (inkl. skap som ikke er ført opp til tak), det andre viser til støvsamlende tekstiler (teppegulv, grove gardiner, tekstiltapeter m.v.).

Det fremgår av det som nå er sagt at vi kan skape et bedre inneklima ved å ha mindre i "tønna" eller ved å gjøre den større. Det er jo ikke bare å skaffe seg større romforhold, men innholdet i "tønna" kan vi alle gjøre noe med. Vi kan begynne med oss selv og lære opp barna fra de er små. Det finnes til og med egne undervisningsopplegg som skolen kan benytte seg av. Slik kan vi være med på å forebygge uhelse. Å ta bort (å sanere) uheldige stoffer (tobakksrøyk og andre "irritanter"), å hindre at allergidisponerte barn utsettes for det de lett kan bli allergiske for (eks.: husdyr, husstøv og muggsopp) kan til og med forebygge sykdom.

Omtanke kan gjøre mye: Hvordan er kopieringsmaskinen, som frigjør hud- og slimhinne-irriterende osongass, plassert i forhold til arbeidsplassen? Kopieringsmaskinen bør ha eget godt ventilert rom! Hvordan brukes irriterende stoffer slik som lakk, lim, hårspray, sterke kjemikalier m.v.? Kan det monteres avtrekk? Hvor oppholder du deg/eleven din/arbeidstakeren din seg i forhold til høye konsentrasjoner av uheldige stoffer?

Videre er det innlysende at konsentrasjonen av flyktige stoffer i "tønna" kan settes ned ved bedre luftskifte. Her kommer ventilasjonen inn. Men det betyr ikke at det alltid er nødvendig med ventilasjonsanlegg. Lufting via vinduene, avtrekk over komfyren, skikkelige ventiler som brukes (ikke en spalteventil som lukkes når det blåser - har du noen gang glømt å åpne den?)
Dessuten er det lett å skjønne at godt renhold kan være med på å hindre at "tønna" renner over, at du og dine skal få plager. Rengjøring fjerner uhumskheter. Så gjelder det at vi ikke legger flere igjen ved å bruke så mye kjemikalier i rengjøringen at vi gjør vondt verre. Eller at vi bruker støvsugere som slipper gjennom de små partiklene som er mest skadelig. Bruk derfor en støvsuger med filter som ikke slipper gjennom allergener (det finnes rimelige modeller som tilfredsstiller dette kravet) eller sentralstøvsuger.

Gode rutiner er "nøkkelen" for å skape godt innemiljø i vårt hjem eller på vår arbeidsplass, i skole og barnehage. Rengjøringsrutiner bør finnes med plan for daglig, ukentlig, månedlig og årlig renhold og ettersyn. Ikke minst er det påkrevet med kontroll av ventilasjonsanlegget. Desto mer komplisert innemiljøet er, desto viktigere er gode renholds- og vedlikeholdsrutiner. "Tariffvasken" sikrer ikke renhold over et visst nivå over gulvet.

Fukt og temperatur
Nyere undersøkelser viser at fukt i boliger er en særdeles viktig faktor for å skape dårlig innemiljø. Fuktskader skal fjernes; årsaken må finnes og gjøres noe med. Fukt gir grobunn for muggsopper og sammen med høy temperatur blir forholdene også særlig gunstig for vekst av husstøvmidd. Forebyggingen starter i byggeperioden slik at fukt ikke bygges inn i huset.
Senere er det bruken av huset som avgjør fuktmengden, f.eks. klestørk innendørs og bruk av luftfukter (meget sjelden nødvendig!). Følelse av tørr luft betyr som oftest ikke at den relative luftfuktigheten er for lav, men enten at temperaturen er for høy eller at det er for mye forurensing (partikler) i lufta, gjerne en kombinasjon av de to faktorene.

"Seks gode råd på seks sekunder" for å skape bedre inneklima
Det første du selv kan gjøre for å bedre innemiljøet for deg selv, dine ansatte og barna er å foreta en befaring med åpne sanser, syn, lukt og hørsel, for å se hva du kan gjøre for å "redusere på innholdet i tønna". Tenk samtidig på "hyllefaktor", "loddenfaktor", fukt og lufting Og: ikke ha høyere temperatur enn nødvendig! Dette må følges opp med gode rutiner for renhold og ettersyn. Dette vil som oftest være billige tiltak, som kan forebygge plager og senere utlegg. I tillegg kan det være energi å spare.

Til slutt: Det er ikke meningen at "tønna" skal være tom! Det vil bli dødsens kjedelig - og helt sikkert usunt - å måtte være i et sterilt miljø over lengre tid. Selvsagt er det også forskjell på den helsemessige betydningen av de ulike stoffene. Men ikke desto mindre gjelder det at "tønna" ikke skal flyte over. Slik er bildet med "tønna" et utmerket hjelpemiddel for å forstå grunnleggende forhold ved inneklima og helse og at en selv kan gjøre noe for å bedre inneklimaet.

Det er god investering for arbeidslederen, vaktmesteren, læreren, husfaren, spedbarnsmoren, hybelboeren og skoleeleven å ta for seg de seks rådene om godt inneklima. Verken arbeidsgiveren, planleggeren eller politikeren fritas ansvar når følgende slåes fast: Det er den enkelte som kan skape godt inneklima hos seg selv og på sin arbeidsplass - i Troms og i Norge.